Essay i Morgenbladet 24. april 2020, om hjemmekontor og hjemmeskole og hjemmebarnehage og programmering av barnekropper i koronatida.
Forfatter // Dramatiker (Foto: Signe Fuglesteg Luksengard – OIT)
Essay i Morgenbladet 24. april 2020, om hjemmekontor og hjemmeskole og hjemmebarnehage og programmering av barnekropper i koronatida.
Vel overstått urpremiere ved Rogaland teater 7.11.2019. Skuespillerne Mari Strand Ferstad og Svein Solenes gjorde en strålende jobb som hhv «JEG»/»DATTEREN MIN» og «SØNNEN MIN»/»JEG». Regi ved Øyvind Osmo Eriksen. Klassekampens anmelder Amund Grimstad definerer SE PÅ MEG NÅR JEG SNAKKER TIL DEG som en «komplett teateropplevelse» og hadde følgende å si om stykket: «Se på meg når jeg snakker til deg!» er en formidabel dramatikardebut. Dialogen er god og lett, og språket fell naturleg. I Øyvind Osmo Eriksens sikre og særs presise regi er det blitt eit stykke gripande teater der vi formeleg vrir oss i stolane, men likevel ønsker meir. At både Svein Solenes og Mari Strand Ferstad leverer dei beste og mest intense rolletolkingane eg har sett av dei, gjer denne teateropplevinga ganske komplett.» Les flere anmeldelser og mer om stykket her.
Jeg har fått tildelt en ny toårsperiode som husdramatiker ved Dramatikkens hus i Oslo. Takk for tilliten!
Essay i Morgenbladet 26. april 2019, om tv-serien Zombielars og det kaotiske og mørklagte i mennesket.
Romanen Rase kom ut høsten 2018, Pelikanen forlag har mer om den saken.
Skuespillet SE PÅ MEG NÅR JEG SNAKKER TIL DEG er solgt for oppføring og urpremiere høsten 2019. Teksten er utviklet med støtte fra Dramatikkens Hus og presenteres slik av Nordiska Teaterförlag: Stringent komponeret kammerspil, abstrakt i sin form, men sviende konkret i sit indhold. Skuespillet er en dybdeborende undersøgelse af de smertefuldt paradoksale forhold mellem mand og kvinde, forælder og barn, offer og gernings-M/K. Psykologisk, biologisk og seksuelt. Skuespillet, der emmer af ufuldkommen menneskelighed, er delt op i to omtrent lige lange sekvenser, som hver for sig fordyber sig i relationen mellem henholdsvis mor/søn og far/datter, således at de to medvirkende skuespillere i værkets midterakse ’bytter’ forælder/barn-rolle med hinanden. Med overlegen sprogfornemmelse og sans for det usagte behandles vigtige og stadig tabuiserede temaer som seksuel tiltrækning mellem forælder og barn samt aggression og magtudøvelse i vores opdragelse af hinanden – i en tekst, der konstant krydser de udviskede grænser mellem omsorg og overgreb, kærlighed og mørke.
Fra 1. januar 2018 er jeg husdramatiker ved Dramatikkens Hus i Oslo, sammen med sju andre dyktige forfattere og dramatikere. Mer om saken her
Essay i Morgenbladet 7. juli 2017, om å skrive skjønnlitterært, ikke skråsikkert.
Vær snill med dyrene lanseres i Sverige høsten 2017, på Brombergs förlag.
I løpet av 2018 skal den også ut på tysk, hos Eichborn verlag.
Agent er Annette Orre hos Oslo Literary Agency.
Dramatikkens hus har for første gang delt ut seks rekruttstipend. Jeg er en av de heldige som skal få oppfølging og jobbe tett med dramaturg Mari Moen. Hennes begrunnelse her:
– Isakstuens tekster har et stort nærvær. Prosatekstene hennes rommer også det sceniske og romlige. Det finnes et sterkt og berørende NU i det Monica skriver. Noe veldig sant, rått og ransakende som virkelig treffer en leser, en tilhører, en publikummer, fordi det demaskerende som litterært grep er så sterkt tilstede, kanskje.
Les mer om tildelingen her.